Jeg ønsket å fange uskyldige øyeblikk av mennesker som har behov for å lukke øynene. Mennesker som sover ute i offentlige rom fascinerer meg. Når vi sover, viser vi en sårbar side av oss selv. En handling som vanligvis foregår hjemme – eller i det minste i en seng – blir ironisk og interessant når den skjer utenfor disse rammene. Målet mitt var å fange dem i deres mest avslappede og naturlige tilstand.

Gjennom ironi og humor vil jeg skildre «det sovende samfunnet». Konseptet bak fotografiene skal reflektere både omgivelsene personen befinner seg i, og hvor de er i sine drømmer.

Dette prosjektet er gjennomført med stor respekt og varsomhet. Derfor har personer som lever utendørs, eller befinner seg i andre sårbare livssituasjoner, ikke vært aktuelle motiver.